Agder og Internasjonalisering

Grønn globus, Vest-Agder fylkeskommune

Arbeidet med å slå sammen kommuner og fylker i Agder har pågått i lengre tid. Det har i denne sammenhengen vært lite fokus på internasjonalisering.

Dette er ikke et nytt tema i Agder. Mange kommuner og begge fylker har laget strategier og planer som helt eller delvis fokuserer på internasjonalisering. For noen år siden var jeg involvert i en prosess for å lage en internasjonal strategi for Agder (Note 3). Jeg representerte en liten frivillig organisasjon som arbeider med bistand og utviklingshjelp, med vekt på kultur og sosial utvikling. Jeg hadde vel en følelse av at mine synspunkter ble marginalisert i møtet med tyngre argumenter presentert av saksbehandlere og næringslivet.

Jeg er spesielt opptatt av rollen til det sivile samfunn og internasjonalisering som fokuserer på bistand og utviklingshjelp, inklusive humanitær bistand. Det finnes et stort antall mennesker og frivillige organisasjoner i Agder som investerer penger og tid, og gjør en stor innsats. Disse menneskene forstår sin innsats primært som folk-til-folk hjelp, som humanitær hjelp, eller som ren nødhjelp. Bare i liten grad forstår de det som en del av en større internasjonaliseringsstrategi.

Det som er felles for disse aktivitetene er følgelig at de knapt har noe felles. De er oppstått på forskjellige tidspunkt, innenfor forskjellige kontekster, og med utgangspunkt i enkeltpersoner som brenner for et eller annet og oftest arbeider uselvisk i årevis. De har startet på et lokalt plan, og de forholder seg til lokale plan i samarbeidslandet. Det finnes få koblinger, utveksling av informasjon, og læring på tvers av disse aktivitetene.

Noen grunnleggende viktige aspekter ved vellykkede internasjonaliserings aktiviteter kan identifiseres:

  • Verdigrunnlaget for god internasjonalisering må fokusere på både personer og gruppen de tilhører. De behovene de har må være utgangspunktet for samarbeid. Fokus må være på hjelp til selvhjelp. Hjelp til mennesker i direkte nød, for eksempel etter en naturkatastrofe, er selvfølgelig korrekt, men må raskt gå over i samarbeid som peker framover og er utviklingsfremmende.
  • Det er manglende samarbeid mellom aktørene innen offentlig sektor, privat sektor og det sivile samfunn. Det gjelder også innenfor det sivile samfunn. Videre, det som eksisterer av organisering er basert på gamle innsikter og modeller og passer ikke inn i dagens situasjon. Det internasjonale folk-til-folk samarbeidet bør organiseres på en bedre og overgripende måte. Noen konkrete forslag:
  1. Den kommunale Rasjahikomiteen i Kristiansand legges ned, og samarbeidet overlates til Vågsbygd menighet, som lenge har vært den viktigste samarbeidspartneren fra norsk side, og som vil stå friere til å arbeide etter sine grunnleggende verdier.
  2. Kommunene i Kristiansandsregionen oppretter en Internasjonal komité. Disse komiteene må gjerne ha politisk valgte medlemmer, men må også ha medlemmer som arbeider profesjonelt med internasjonalt arbeide, spesielt bistandsarbeid og utviklingshjelp.
  3. Kommunene i Kristiansands regionen tar, sammen med sentrale organisasjoner i det sivile samfunn, initiativ til å blåse liv i Forum Sør. Dette var et meget godt initiativ som nettopp fokuserte på samarbeid på tvers av samfunnssektorer, og på å få alle gode initiativ og de som står bak til å samarbeide og løfte i flokk. Det er viktig at det sivile samfunnet involveres gjennom en sentral og tung aktør. Jeg var faktisk den siste valgte lederen.
  • Mange internasjonaliseringstiltak er basert på mangelfull eller ukorrekt informasjon om lokale forhold, og slike tiltak faller før eller siden sammen. Jeg bodde flere år i to landsbyer i Bangladesh der folk drev med fiske. Jeg leide hus av dem, vi var gode naboer, vi spiste sammen, vi tok det rituelle daglige badet sammen i elven, og en av naboene oppkalte et barnebarn etter meg. Likefullt hadde de hemmeligheter for meg, spesielt når det gjaldt privatøkonomi. Jeg fikk for eksempel aldri vite hva slags pris de fikk for fisken de solgte på markedet hver dag. Det bør følgelig ikke forundre oss at det for øyeblikket pågår en hektisk diskusjon i denne avisen om hvorvidt en romkvinne som periodevis holder til i Kristiansand for å tigge, eier eller ikke eier to hus i en landsby i Romania.

Fædrelandsvennen sendte et team til denne landsbyen i Romania for noen år siden, og rapporterte i artikler at alt var såre vel – tiggerne var virkelige tiggere og det fantes ingen bakmenn. Jeg har store problemer med å forstå hvordan man kam ha tiltro til det som kommer fram etter ren observasjon eller et intervju ved hjelp av en tolk. Sannheten er aldri enkel, det er som en løk med lag på lag av sannheter.

Jeg arbeider med flere utviklingsprosjekter i Øst Europa, finansiert av Verdensbanken og EØS-midlene. Flere av dem er med og blant romfolk i Bulgaria (der jeg også bor store deler av året). I et av disse prosjektene, finansiert av EØS-midlene, samarbeider jeg med Plovdiv Medisinske Universitet om å lære romfolk om forebyggende helsearbeide, eller folkehelse (Note 4). Jeg kurser ansatte leger om romfolks kultur, verdier og sosial organisasjon, og legene kurser i sin tur romfolk fra store deler av landet om forebyggende helsearbeide. I dette prosjektet er vi også opptatt av å lære av andre, og å dele våre erfaringer med andre. Derfor er en viktig del av prosjektet at ansatte ved dette universitetet besøker Norge. I perioden 7-9 september besøkte 20 leger som arbeider med folkehelse opplysning blant romfolk samt representanter for en romfolk organisasjon, Kristiansand. De kom for å lære hva som gjøres overfor romfolk og andre etniske/kulturelle minoriteter i Kristiansand.

I hele Agder har, så vidt jeg vet, ellers bare Agderforskning vært involvert i et prosjekt finansiert av EØS-midlene. Dette er en unik finansieringsmekanisme, og den er tilgjengelig for norske aktører i offentlig sektor, privat sektor og det sivile samfunn. Disse midlene fokuserer på Europa, vårt eget kontinent, som Norge i større og større grad må forholde seg til. EØS-midlene har et spesielt fokus på romfolk. Den tredje finansieringsperioden planlegges nå, og de første utlysningene vil forhåpentlig komme mot slutten av 2017. Jeg anbefaler alle interesserte å følge med etter som åpningen av den tredje perioden nærmer seg.

Noter
(1) Image credit: Vest-Agder fylkeskommune. Fra en website om den felles internasjonale strategien som Vest- og Aust-Agder fylkeskommuner besluttet å utarbeide høsten 2010, som ledd i oppfølgingen av Regionalplan Agder 2020.
(2) Denne artikkelen ble publisert i Fædrelandsvennen, 12. september 2016. Teksten her er noe endret hva innhold og layout angår.
(3) Regionplanens fokus på kunnskap, kompetanse, verdiskapning, bærekraftig utvikling og samarbeid/partnerskap forutsetter en sterk internasjonal orientering. Den internasjonale strategien skal bidra til å støtte opp under de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020 slik at Agder blir en mer attraktiv, bærekraftig, innovativ, konkurransedyktig, åpen, inkluderende og lærende region. Strategien skal bidra til positiv oppmerksomhet om landsdelen og fremme vennskap og partnerskap over landegrensene, samt økt toleranse og forståelse for andre kulturer og folkegrupper. Den skal medvirke til rettferdig fordeling, bærekraftig utvikling, bekjempelse av fattigdom og ivaretakelse av menneskerettigheter i Europa og verden for øvrig. Det anses som naturlig for Agder å styrke og videreutvikle samarbeid med nærliggende og likesinnede regioner og aktører i Skandinavia, Nordsjøregionen og Østersjøregionen. Forslaget til strategi inneholder 30 anbefalinger innenfor de ulike innsatsområdene ovenfor. Det arbeides med en oppdatering, med en Regionalplan 2030 (Vest-Agder fylkeskommune 2012 og n.d).
(4) Prosjektet i samarbeid med Plovdiv Medisinske Universitet i Bulgaria er diskutert i to Devblog artikler med den felles tittelen "Health Awareness Among Roma" (Note 5).
(5) Relevante Devblog artikler: (a) "Agderkonferansen og Internasjonalisering", URL: https://devblog.no/no/article/agderkonferansen-og-internasjonalisering; (b) "Romfolk - På An Igjen", URL: https://devblog.no/no/article/romfolk-pa-igjen; (c) "Health Awareness Among Roma 1", URL:  https://devblog.no/en/article/health-awareness-among-roma-1; (d) "Health Awareness Among Roma 2", URL: https://devblog.no/en/article/health-awareness-among-roma-2

(6) Permalink: https://www.devblog.no/no/article/agder-og-internasjonalisering
(7) Denne artikkelen ble publiset 25. september 2016. Den ble oppdatert i august 2018.

Kilder
Vest-Agder fylkeskommune. 2012. "Internasjonal strategi skal bidra til vekst og utvikling på Agder." URL: https://www.vaf.no/arkiv/2012/04/ny-internasjonal-strategi-skal-bidra-til-vekst-og-utvikling-paa-agder/ og: http://www.regionplanagder.no/ (lest august 2018.)
Vest-Agder fylkeskommune. n.d. "Regionalplan Agder 2020." URL: http://www.regionplanagder.no/ (lest august 2018.)

Skriv ny kommentar

devblog.no